Denne våren har mykje handla om Pakistan for min del, etter at eg begynte å arbeida i NMS som rådgivar for Midtausten og Pakistan. Endeleg fekk eg til eit besøk dit – tretti år etter at me prøvde første gong! Etter teologistudiet var det jo meininga at me skulle flytta til Peshawar, og eg skulle vera prest i Church of Pakistan. Slik gjekk det ikkje, og me enda opp i Egypt i staden. Men det er ei anna historie.
I april fekk eg eit kort besøk som turist til Pakistan, der
eg var innom den norske ambassaden, møtte representantar for samarbeidskyrkja
vår, Church of Pakistan, og eg fekk sjå arbeidet til den kristne organisasjonen
Centre for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS). CLAAS får norsk utviklingsstøtte
frå Norad, kanalisert gjennom NMS. Dessutan har eg heile denne våren vore med
på ulike digitale konferansar og møtt folk som på ulike måtar er opptatt av å
støtta den kristne minoriteten i Pakistan.
Med meir enn 200 millionar muslimar, er Pakistan det nest
største muslimske landet i verda, etter Indonesia. Landet blei oppretta som eit
heimland for muslimar i 1947, etter at britane oppgav India og landet blei delt.
Pakistan er dominert av sunni-islam, men har også ulike religiøse minoritetar.
Både shia-muslimar, ahmadi-muslimar, sikhar, hinduar og kristne.
Dei kristne er ein liten minoritet i Pakistan, og på den
offisielle statistikken utgjer dei ikkje meir enn 1,27%. Halvparten høyrer til
Den katolske kyrkja, og resten er protestantar av ulike grupper. NMS
samarbeider med Church of Pakistan. Denne kyrkja blei etablert i 1970 som eit
økumenisk samarbeid mellom fire ulike kyrkjesamfunn, mellom anna den lutherske kyrkja
som norske misjonærar hadde vore med og etablert nord i landet. Sidan dei siste
misjonærane avslutta arbeidet sitt, har NMS halde fram med eit samarbeid med
kyrkja, særleg Peshawar bispedøme. På turen min til Pakistan sist månad fekk eg
ikkje til å besøka Peshawar, men fekk treffa preses i kyrkja, biskop Azad
Marshall og staben hans, som held til i Raiwind bispedøme i sørlege delen av storbyen
Lahore i Punjab. Der fekk eg også møta den lokale presten, Yaqub Samuel, som me ser på bildet under.
Dei kristne i Pakistan er svært glade for kontakt med kristne brør og søstre frå andre stader, og dei gjorde alt for at eg skulle føla meg velkommen i landet. Også for meg personleg var dette ei viktig reise, og eg håpar det lar seg gjera at eg får komma tilbake igjen. Lat oss huska på dei i bøn.
Her er lenke til ein artikkel eg skreiv om tvangskonvertering
og tvangsgifte:
https://nms.no/midtosten/2022/05/18/valdtekt-av-sjel-og-kropp/
