Samfunnsbygging med ringverknader

 

Otto i full sving med trekking av lodd.

Om nokre dagar reiser Otto Stornes og Åge Birger Hofseth til Nepal for å sjå til fabrikken som er under utvikling i Ghodaghodi, langt vest i landet. Sist laurdag var det misjonsmøte med utlodding til inntekt for Himalpartner, som driv mange ulike prosjekt i Nepal.

Sidesalen i Valderøy kyrkje var godt full, og rundt 50 stykke i alle aldrar hadde benka seg rundt borda. Generalsekretær Tor Kristian Birkeland fortalde om arbeidet i Nepal, og elles var det mange som bidrog på ulike måtar med å få til møtet.  

Otto og Åge Birger er to av fleire sunnmøringar som har investert pengar for å få i gang ein fabrikk i Nepal. Målet er å læra opp lokale fagfolk til å driva serieproduksjon av vindu og møblar på ein måte som etter kvart kan bli lønnsamt. På den måten fører dei arven frå den haugiansk-inspirerte småindustrien på Sunnmøre vidare, slik Himalpartner (tidlegare Tibetmisjonen) heile tida har arbeidd i Nepal. 

Dette fjellandet mellom India og Kina har aldri vore ope for tradisjonell, kyrkjebyggande misjon, men mange organisasjonar har i mange år samarbeidd om ulike utviklingsprosjekt gjennom paraplyorganisasjonen United Mission to Nepal. Ringverknadane av denne kontakten har så ført til at det har vakse fram eit livskraftig kristent samfunn i landet, og ulike kyrkjesamfunn er blitt etablert.     

Himalaya Møre er namnet på Himalpartner sin lokale støtteorganisasjon, og dei er særs aktive med å hjelpa til med pengeinnsamlingar og informasjonsarbeid. 

Valderøy sokn og Vigra sokn har to ulike misjonsprosjekt knytt til Himalpartner sitt arbeid i landet. «Mental helse Nepal» er namnet på Valderøy sokn sitt prosjekt, og Vigra støttar prosjektet «Gi ungdom et levebrød!». 

Du kan lesa meir om desse misjonsprosjekta her: 

https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/giske-kyrkjelege-fellesrad/misjon/misjonsprosjekt/ 

Hjelpa kjem fram til Nepal

 

Bjørn Ødegaard har sendt ein rapport om naudhjelp som er sendt frå Møre til Nepal. Hjelpa kjem fram, fortel han! Bjørn er frivillig entusiast i Himalaya Møre, som er tilknytt Himalpartner, ein av dei sju organisasjonane i SMM - Samarbeid menighet og misjon. 

Nepal har vært lukket og nedstengt i mange måneder. Mange har vært syke, men det har ikke vært det eneste problemet. I sommer kom ei nødmelding fra Pokhara i Nepal. Det kom gjennom Mirjam Bergh. Hun beskreiv situasjonen for oss. 

 Himalaya Møre sendte 25 000 kr som krisehjelp til landsbyer som var på bar bakke etter pandemi, isolasjon og kraftig monsunregn i mange måneder. De manglet mat og enkelte levde svært kummerlig, fikk vi vite.  Styrtregn fører ofte til jordras som tar husene og skurene i fjellsidene. De trengte blant annet dyner, for å kunne gå vinteren i møte. 

 Vi forstod at dette særlig gjaldt dagarbeidere som ikke kan dyrke noe selv,  fordi de er jordløse og bor på en liten flekk. Da blir det verken ris eller grønnsaker. Noen av dem var i tillegg lavt på kastestigen, uten utdanning og enkelte var kasteløse. Slike mennesker er det ikke mange som bryr seg om, men det gjør de kristne i Bethesda Sjelesorgsenter. Selv er de godt utdannet og har sikre jobber.  

Mirjam Bergh fortalte meg at de tok først private initiativ og kjøpte inn fra egen lomme, men de ble overlykkelig over at Himalaya Møre ville bidra.  Da kunne de rekke ut så mye lengre. Rissekker, linser og matolje har blitt distribuert. 

Pengene ble altså formidlet gjennom Mirjam Bergh sitt kontaktnett. Hennes folk stoler vi 100 % på. Da kommer alle pengene fram. Nå har de sendt oss bilder og takker så mye. 

Mvh

Bjørn 

Julegåva som varmar på fleire måtar

Eg fekk det eg ønskte meg til jul. Ny hue av yak-ull frå Tibet. No har eg testa hua, og ho er ubegripeleg god og varm sjølv om ho er nokså tynn og lett. Ho er tettstrikka av finaste ull frå yak-oksar på den tibetanske høgsletta i Kina. Det var kona som gav meg denne hua, på oppfordring frå meg. Ho er elles ein racer i å strikka, og har gitt meg mykje flott og heimestrikka. Men akkurat denne hua er strikka av kvinner i Tibet, under namnet «CYAK Handicrafts». Dette er eitt av prosjekta som HimalPartner driv i Himalaya. 

  

På lappen som følgjer med hua står det: «Gjeterne i Yushu-området, som gjennomsnittlig ligger på 4400 meters høyde på Qinghai-Tibet-platået, samler om våren inn yakullen som kan virke nærmest verdiløs. Ved å betale gjetere en pris over gjennomsnittet, gjør CYAK Handicraft dem i stand til å bruke sine ferdigheter og naturressurser for å tjene til livets opphold med verdighet. Yakull er en naturlig, organisk, bærekraftig og fornybar ressurs. Yak’en sin «frakk» består av et ytre tykt lag med grov pels og et indre lag av myk dunull av høy kvalitet. Denne dunullen er grunnmaterialet for CYAK Handicraft sine produkter» Det beste med denne julegåva er at heile overskotet frå salet går tilbake til lokale prosjekt som HimalPartner driv i Himalaya, både i Nepal og på den tibetanske høgsletta. 

Så er det framleis ein lang vinter framfor oss. Det går an å handla denne hua og andre ting frå nettbutikken til eldsjelane frå Sunnmøre: https://butikk.gijernet.no/

Haugiansk møbelkompetanse frå Sunnmøre til Himalaya

Eg hadde gledd meg til gudstenesta i Vigra kyrkje i dag, for då skulle det nye misjonsprosjektet bli presentert. Det blei ei god oppleving. Nokså mykje folk var samla, og då vår gode prest Benjamin Anda var ferdig med preika, fekk me høyra om møbelfabrikken i Nepal, som blir Vigra sitt misjonsprosjekt for Himalpartner. Det nye prosjektet erstattar avtalen me har hatt med Normisjon i mange år.   Otto Stornes, Åge Birger Hofseth og Bjørn Ødegaard fortalde om arbeidet, som er eit misjonsprosjekt i haugiansk ånd, der forretningsdrift og kristenliv går hand i hand. Bjørn overrakte også eit par gåver til kyrkjelyden, mellom anna eit par nepalske flagg som kan minna oss på å be for Nepal.  

Lokal tilknytning

Misjonsprosjektet til Vigra kyrkjelyd har lokal tilknytning. Otto Stornes har eit ønske om å overføra ein del av den kompetansen han har frå «Dør og Vindusvern» på Roald, til landsbyfolk i Nepal. Saman med fleire andre sunnmørske forretningsfolk og møbelfabrikantar har han vore med og danna konsulentfirmaet «Himalayan Wood Systems DA» for å gi vegleiing og opplæring til dei som skal driva møbelfabrikk i Ghodaghodi. Denne landsbyen ligg langt vest i Nepal, på slettelandet like nord for grensa mot India.  Sjølve forretningsdrifta skal kyrkjelyden vår forresten ikkje ha noko direkte med å gjera. Det tar Otto, Åge Birger og dei andre forretningsfolka seg av sjølve. Turane dei har til Nepal for å bygga opp fabrikken, betalar dei av eiga lomme. Misjonsprosjektet går meir ut på dei ringverknadane ein ny møbelfabrikk kan ha i lokalsamfunnet, fortalde Åge Birger.

Berekraftig utvikling

Gjennom dette prosjektet vil folk i landsbyen få høve til å arbeida og få seg inntekt heime, i staden for å reisa til Midtausten for å jobba på dårlege slavekontraktar. Dessutan vil ein legga vinn på gode haldningar for å få bukt med korrupsjonen, som er så øydeleggande. Dette kan få gode ringverknadar i lokalsamfunnet.  Bjørn Ødegaard fortalde at då han i si tid var misjonær i Nepal, var det to tusen kristne i landet. No er det to millionar.  Misjonærane har aldri hatt lov til å driva aktiv evangelisering, men alle utviklingsprosjekta, saman med engasjerte lokale kristne, har ført til ein enorm kyrkjevekst i landet. Otto sa også at hans håp er at det kan veksa fram ei livskraftig kyrkje i Ghodaghodi, og at kyrkja kan vera med og endra dei negative haldningane som er med å halda folket nede utan anna framtidshåp enn ein litt betre situasjon i neste liv.   

Når eg skriv dette, sit eg på toget på veg gjennom Gudbrandsdalen. I morgon og tysdag skal eg vera med på møte i SMM – Samarbeid Menighet og Misjon. Misjonsrådgjevarane i dei 11 bispedøma i kyrkja vår skal samlast, og me skal møta SMM-rådet for å snakka om korleis SMM bør organiserast i framtida. Endeleg skal eg få treffa kollegane mine – det har vore eit merkeleg halvår. Men me har det likevel godt her til lands. Bjørn Ødegaard fortalde at Nepal enno ei gong går i «lock-down», noko som betyr at folk blir stengde inne i husa sine. Dei får ikkje gått på arbeid, frustrasjonen er stor, og ofte går det ut over dei svakaste, som blir utsette for vold og andre overgrep. Folk i Nepal treng både forbøn og praktisk hjelp.  Med dette prosjektet er to av sokna i Giske kommune engasjerte i Nepal. Frå før er Valderøy sokn med og støttar prosjektet «Mental helse i Nepal», som Ellen og Calle Wahlström arbeider i. Dei er no midlertidig flytta til sjukehuset i Okhaldhunga for å koordinera korona-arbeidet der.  

 

Innsats for korona-råka Nepal

Foto: Ellen Wahlström

Mange kyrkjelydar i Møre har misjonsprosjekt i Nepal, der misjonærane Ellen og Calle Wahlström står midt oppe i arbeidet med å hjelpa dei som er hardast råka av korona-krisa. Ellen kjem frå Valderøya, og mannen Calle er frå Sverige. Dei er utsendingar for Himalpartner, og arbeider no ved Okhaldhunga sjukehus.

Då Korona-pandemien braut ut, valde Ellen og Calle å bli verande i hovudstaden Kathmandu i staden for å reisa heim. No er dei sende opp i fjella til sjukehuset som ligg ved foten av Mount Everest i Okhaldhunga-distriktet. Paraplyorganisasjonen United Mission to Nepal, som driv sjukehuset, har bede Himalpartner om å hjelpa til der nauda er størst. Ellen og Calle jobbar no i administrasjonen i sjukehuset og hjelper til med effektivisering av prosessar og kommunikasjon mellom UMN og Okhaldhunga sjukehus. «Vi er heilt avhengige av at folk vil støtte arbeidet vårt. Det gjelder alt frå privatpersonar til kyrkjer og store organisasjonar», seier Ellen i eit intervju med Øy-Blikk, lokalavisa for Giske, 11. juni i år.

Foto: Carl Anton Wahlström

Folk i Møre og Romsdal veit kor viktig det er med eit lokalsjukehus. Endå viktigare er det i det fattige  fjellandet Nepal, der dårleg infrastruktur gjer at dei fleste reisene blir lange, og det gjerne er fleire dagsmarsjar til næraste sjukehus. No under korona-pandemien er dette blitt endå vanskelegare. Transport er nesten ikkje tillete, folk må halda seg innandørs og sjukehusa slit med å finansiera arbeidet. Ellen fortel om stor auke i dødstala mellom dei fødande, om fleire sjølvmord og at folk døyr av svolt. Dersom sjukehusa blir nøydd til å seia opp folk av di dei manglar pengar til løn, vil krisa bli enorm, seier ho.

Nepal har opplevd krise før, og dei har kome seg gjennom det verste. HimalPartner har vore med på å bygga opp skular og infrastruktur etter det store jordskjelvet for fem år sidan (sjå video). Dette har kyrkjelydar i Møre vore med på. 

  

Femten sokn i Møre bispedøme har misjonsavtalar med Himalpartner. I tillegg er det nokre kyrkjelydar som har avtale med Normisjon eller Misjonsalliansen, som også driv arbeid i Nepal. Normisjon har i mange år hatt utsendingar til sjukehuset i Okhaldunga, der Ellen og Calle er no. Gjennom aksjonen «Saman som kyrkje i heile verda» (lenke) kan me løfta fram dette viktige arbeidet. Slik kan me gi ei handsrekning til våre kristne søsken i Nepal, som ønskjer å vera med på å føra landet sitt gjennom denne krisa også. 

Dei som ønskjer å gi ei gåve til arbeidet i Nepal, kan gjera det gjennom Valderøy kyrkjelyd sin facebook-aksjon for HimalPartner. 

Oppturar og nedturar i Nepal

Mange kyrkjelydar har misjonsavtale med HimalPartner, som har mange gode prosjekt i Nepal. Dette fjellandet i Himalaya blei hardt ramma av jordskjelv i 2015, men norske misjonsvenner har gitt jernet for å bygga opp igjen samfunnet i lag med lokalbefolkninga. Dette var ein stor opptur for avsidesliggande strøk i Nepal.

Hausten 2019 reiste Bjørn Ødegaard og sonen Vegard opp i fjella for å dokumentera dette arbeidet, og Møre bispedøme har lagt ut ein artikkel om dette her.

Korona-pandemien gjer livet svært vanskeleg for folk i Nepal, og det går hardast ut over dei fattige. Avisa The Kathmandu Post har ein artikkel om dei stigande matvareprisane her. Be for Nepal, og bli gjerne ein støttespelar for HimalPartner.

Sjå film om gjenoppbygginga.