Den norske (medie-)kyrkja og norsk mediemisjon

Kyrkja feirar påske på drive-in-gudsteneste ved Molde stadion og overfører lyd gjennom nærradioen. Eg kjenner meg igjen frå tida som mediemisjonær i Midtausten når eg no ser prestar, diakonar, organistar og trusopplærarar legga ut filmsnuttar på Facebook, YouTube og Vimeo. Denne påska har tusenvis av nordmenn fått med seg ei gudsteneste gjennom NRK eller lokale sendingar via mange ulike former for massemedia. Når kyrkjene er stengde, må evangeliet likevel finna ein veg.

For om lag 30 år sidan byrja Det Norske Misjonsselskap (NMS) å leita etter nye måtar å dela evangeliet med menneske i hjartet av den muslimske verda. Problemet var at det ikkje var mogleg å driva misjonsarbeid i tradisjonell forstand. Då kunne massemedia vera ei løysing. Sjølv budde eg og familien i til saman sju år i Egypt utan noko offisiell rolle som misjonærar, og etter at me flytta tilbake til Norge, har arbeidet halde fram. Men det har også endra seg nokså mykje. Dette misjonsarbeidet skriv eg om i ei masteroppgåve som eg leverte ved Høgskulen i Volda sist haust, og eg har lyst til å legga ut nokre utdrag frå denne oppgåva her på bloggen innimellom, i tida som kjem.  

Her er lenke til eit kapittel i oppgåva. Det handlar om den generelle mediesituasjonen i Midtausten på den tida NMS begynte å engasjera seg i området.

(Bildet over er henta frå Møre bispedøme si facebook-side.